Matkulturpris til Geir-Rune Larsen

Ingrid Espelid Hovigs matkulturpris 2025 er tildelt Geir-Rune Larsen!

– Rekruttering og yrkesstolthet er ferskvare

Vinner av Ingrid Espelid Hovigs matkulturpris Geir-Rune Larsen. Prisen ble delt ut av landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen. F.v. Styreleder i Stiftelsen Norsk Mat Håkon Mageli, vinner Geir-Rune Larsen og landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen. Foto: Stiftelsen Norsk Mat

Avdelingsleder ved Strinda videregående skole, Geir-Rune Larsen, er tildelt Ingrid Espelid Hovigs matkulturpris 2025 for sitt mangeårige og målrettede arbeid med rekruttering til restaurant- og matfag. Prisen ble delt ut av landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen ved Nasjonalbiblioteket i Oslo.

– At man gjør en ekstraordinær jobb, som krever mye fritid, gjør at man setter utrolig stor pris på å bli verdsatt for innsatsen, sier Larsen.

En pris uten forventninger, men med stor betydning

Selve prisutdelingen startet dramatisk for prisvinneren.

– Dagen startet litt utfordrende med at jeg ble «tåkefast» på Værnes, mistet flyet og kom fem minutter for sent til utdelingen, forteller han med et smil.
– Det var fire andre svært verdige nominerte, så det var ingen forventning om å få denne prisen.

Likevel oppleves anerkjennelsen som svært viktig.

– Å få bekreftet at arbeidet vi legger ned faktisk betyr noe, gir både motivasjon og ny energi.

Formidling på ungdommens premisser

Ingrid Espelid Hovig forbindes med formidling, folkelighet og stolthet over faget – verdier Larsen kjenner seg godt igjen i.

– Rekrutterings- og omdømmetiltakene vi jobber med er veldig «nedpå» og direkte rettet mot ungdomsskoleelever på 9. og 10. trinn.
– Elevene blir utfordret og opplever mestring gjennom praktiske fag.

Han trekker frem betydningen av å involvere både egne elever på Vg1 og Vg2, profesjonelle fagutøvere og bedrifter.

– Det oser fagstolthet, og vi viser både hvordan yrkene faktisk er – og hvilke muligheter som finnes. Jeg tror vi har nådd målgruppen vår på en folkelig og god måte.

Praktiske møter skaper valg

Når Larsen blir bedt om å peke på den viktigste nøkkelen for rekruttering i dag, er han tydelig:

– Praktiske møter med voksne som ser, anerkjenner og utfordrer ungdommen.

Tiltakene er mange og varierte.

– Vi er ute på ungdomsskolene, har med oss egne elever og fagfolk, tar elevene med ut i bedrift og tilbyr hospitering hos oss på restaurant- og matfag.

Rekruttering er ferskvare

Larsen understreker at rekruttering ikke kan settes på pause.

– Rekruttering og omdømmebygging er ferskvare. Er man ikke aktiv med praksisnære tiltak hvert år, havner man fort i glemmeboken.

Han trekker også frem betydningen av bred forankring i skolen.

– Jo mer kunnskap rådgivere, lærere og andre ansatte har om utdanningsprogrammene, jo lettere er det å gi god og riktig informasjon til elevene.

Fra idé til nasjonale konsepter

Rekrutteringskonseptene «Vi dekker til fest» og «Ung restaurant» er i dag tatt i bruk nasjonalt, men startet lokalt.

– Allerede i 2006 så jeg at søkertallene var i ferd med å falle. Jeg tok kontakt med ungdomsskolene og mat- og helselærere for å høre hva de tenkte.

Navnet «Vi dekker til fest» oppstod etter et boktips fra Øyvind Andersen, og konseptet ble utviklet for å vise frem alle fagene, ikke bare kokkefaget.

– Tiltaket har vart i 17 år, og vi har ikke endret oppskrifter eller konsept. Tradisjonsmat står seg over tid.

«Ung restaurant» vokste frem gjennom samarbeid med bedrifter, NKL Trondheim og opplæringskontor.

– Det avgjørende er at noen holder tak i retning og gjennomføring.

Tillit, leveranse og tilpasning

For Larsen er godt samarbeid mellom skole og arbeidsliv helt avgjørende.

– Man må være til å stole på og levere det man lover. Vi har ikke avlyst ett eneste arrangement på 17 år – ikke engang under pandemien.

Under pandemien ble tiltakene tilpasset, blant annet ved å invitere foreldre til kveldssamlinger.

– Det ble en suksess, men var svært ressurskrevende. Nå er vi tilbake til dagtid.

Mestring i ekte rammer

Å få gjøre ekte arbeid betyr mye for ungdom.

– Møtet med profesjonelle fagutøvere og gode råvarer gir mestring og erfaringer å bygge videre på.

– Og det å bli sett og få anerkjennelse er helt avgjørende.

Bransjen må ta mer ansvar

Larsen mener bransjen selv må ta et større ansvar for fremtiden.

– Rekruttering handler ikke bare om å få nye elever inn, men om å legge til rette for at fagutøvere kan stå lengre i yrket enn dagens snitt på 27 år.

Han peker også på lønn, arbeidsvilkår og regelverk.

– Ungdommen googler lønn – og der kommer vi ikke så godt ut.

Forsiktig optimist for fremtiden

På landsbasis er søkertallene relativt stabile, men med klare unntak.

– Skoler som jobber systematisk sammen med bedrifter og organisasjoner lykkes bedre.

Han etterlyser sterkere felles innsats.

– Vi har for få hender i Norge. Vi trenger mer samordning – og gjerne noen «rike onkler» som vil bidra.

Likevel er optimismen til stede.

– Klarer vi å være synlige i ungdomsskolene med praktiske tiltak også fremover, er jeg evig optimist.

– Kokkene er de siste bestemødrene

Avslutningsvis kommer Larsen med en tydelig oppfordring til myndigheter og skoleeiere.

– Vi kokker er de siste bestemødrene. Mye av den kunnskapen bestemødrene hadde, er i ferd med å forsvinne.

Han mener grunnskolen må gi dyrking, foredling og matforståelse høyere status.

– Det handler ikke bare om matkulturarv, men også om selvforsyning og beredskap.
– Når politikerne tar dette på alvor, er skoleledere og lærere klare til å ta ballen.

Vi i NKL Trondheim gratulerer Geir-Rune Larsen hjertelig med prisen, og takker for den betydelige innsatsen han har lagt ned for faget over mange år.