Referat og bilder fra årsmøtet
Årsmøte med varme, historie og kollegialt fellesskap
28. februar 2026 samlet NKL Trondheim sine medlemmer til årsmøte for driftsåret 2025. Dagen ble en helhetlig markering av både fag, fellesskap og historisk bevissthet – slik vi ønsker at foreningen skal fremstå.
Årsmøtet handler om mer enn vedtak og valg. Det handler om retning, ansvar og stolthet for kokkefaget.
Ekte trønderlunsj og god start på dagen
Vi startet med lunsj kl. 11.00 før møtestart Årsmelding NKLT 2025 finale. Evigunge Svein Magnus Gjønvik serverte en klassisk trønderlunsj: smørbrød med karbonade, løk og ertestuing.
En solid og raus start, preget av håndverk, tradisjon og gode samtaler rundt bordene. Stemningen var allerede satt før det formelle programmet begynte.
Selve årsmøtet – aktivitet, ansvar og retning
Årsmøtet ble gjennomført i henhold til dagsorden med behandling av:
Årsberetning
Regnskap og budsjett
Utdeling av Cordon Bleu
Innkomne forslag
Valg i henhold til vedtektene
Årsmeldingen viser at 2025 har vært et svært aktivt år for NKL Trondheim:
5 medlemsmøter inkludert årsmøtet
11 styremøter
69 behandlede styresaker
I tillegg har foreningen vært involvert i en rekke arrangementer og faglige aktiviteter gjennom året, blant annet:
Norway Seafood Festival
Mini Chefs på Fosen
Lærlingesamlinger
Kjøttkurs for Young Chef på KIT Akademiet
Trøndersk Matfestival
ASKO Trondheims Cup for kokk- og servitørlærlinger
Sosiale møteplasser og samarbeid med NKL Nord-Trøndelag
Diskusjonene under årsmøtet var gode, konstruktive og preget av engasjement. Vedtakene ble fattet i en ryddig tone, og valg av styre og komiteer ble gjennomført i tråd med innstillingen.
Strategi og utviklingsprosjekt – veien videre
Årsmøtet synliggjorde også hvordan NKL Trondheim arbeider målrettet med strategiplanen for perioden 2025–2030.
Det regionale utviklingsprosjektet operasjonaliserer strategien og retter særlig fokus mot:
Rekruttering og synliggjøring av kokkefaget
Videreutvikling av MENY-messa som regional fagarena
Utforskning av nye samhandlingsarenaer som Måltidsbrygga
Styrket kommunikasjon og nettsidesatsing
Prosjektet er forankret i styret og gjennomføres i tett samspill med komiteene. Dette gir tydelig sammenheng mellom daglig drift, strategisk retning og langsiktig utvikling.
Metodistkirken – historisk ramme
Etter den formelle delen samlet vi oss i Metodistkirken i Trondheim – stedet der det første samiske landsmøtet ble avholdt i 1917.
Vi fikk en innsiktsfull gjennomgang av bakgrunnen for samemøtet og den samiske mobiliseringen. Landsmøtet samlet rundt 150 deltakere fra Norge og Sverige og regnes som startpunktet for en moderne samisk rettighetskamp.
Kvinnene var sterke og fremtredende i denne bevegelsen – ikke minst Elsa Laula Renberg, som sto sentralt i organiseringen. (se mer info i faktaboksen)
Å stå i det samme rommet der historien ble skrevet, ga dagen en ekstra dimensjon.
Historisk vandring i Trondheim
Byhistoriker Terje Bratberg tok oss videre med på en guidet vandring gjennom Trondheim. Gjennom fortellinger og konkrete stoppesteder fikk vi innsikt i hvordan samisk historie har vært en del av byens liv gjennom ulike tidsepoker.
-
Elsa Laula Renberg (1877–1931) regnes som en av de viktigste skikkelsene i den tidlige samiske rettighetskampen.
Hun var initiativtaker og drivkraft bak det første samiske landsmøtet i Trondheim i 1917 – møtet som i dag markerer starten på en moderne, organisert samisk bevegelse.
Dette var hennes betydning:
Grunnla i 1904 historiens første landsomfattende samiske organisasjon
Tok tydelig til orde for samisk eiendomsrett til land og vann
Kjempet for undervisning i og på samisk språk
Arbeidet for at samene skulle anerkjennes som et folk med rett til å forme sin egen fremtid
Var en sterk forkjemper for kvinners deltakelse i politisk arbeid
Hun kombinerte faglig tyngde, politisk mot og organisatorisk kraft.
Landsmøtet i 1917, som ble holdt i Metodistkirken i Trondheim, samlet rundt 150 deltakere fra Norge og Sverige og satte samiske rettigheter på den nasjonale dagsorden.februar – åpningsdagen for møtet – er i dag samenes nasjonaldag.
Elsa Laula Renberg står igjen som et symbol på lederskap, utholdenhet og betydningen av å organisere seg for felles mål.
-
François Vatel (1631–1671) var maître d’hôtel ved det franske hoffet og ansvarlig for noen av 1600-tallets mest storslåtte banketter.
Han var ikke først og fremst en kokk slik vi kjenner rollen i dag, men en overordnet administrator med ansvar for logistikk, gjennomføring og vertens ære.
I 1671 organiserte han en tre dager lang bankett for kong Ludvig XIV. Etter leveranseproblemer med fisk – og under enormt prestasjonspress – tok han sitt eget liv i troen på at arrangementet ville mislykkes.
Fisken ankom kort tid etter.
Hvorfor står han fortsatt som et symbol i kokkefaget?
Han representerer ekstrem yrkesstolthet
Han viser hvilket ansvar og press som kan ligge i rollen som vertskapets ansikt utad
Han minner oss om betydningen av presisjon, struktur og profesjonalitet
Samtidig er hans historie en påminnelse om at perfeksjonisme uten støtte kan få alvorlige konsekvenser
Når NKL deler ut Cordon Bleu og hedrer Chef Vatel, handler det ikke om tragedien alene, men om respekten for håndverket, profesjonaliteten og forpliktelsen til kvalitet.
Dette ga både perspektiv og refleksjon – og minnet oss om at faglig identitet også handler om kulturell forståelse.
Et stopp på Grafen sørget for forfriskninger og litt spekeskinke og oliven før vi ruslet videre.
Kollegial raushet på gamle Havfruen
Kvelden ble avsluttet på gamle Havfruen i Kjøpmannsgata. Her hadde våre gode kollegaer i NKL Nord-Trøndelag forberedt kveldens meny med tydelig samisk tematikk.
Å bruke hverandre på slike arrangementer er selve kjernen i NKL-fellesskapet. Det er raust, kollegialt og faglig inspirerende.
Joik, heder og tradisjon
Frode Fjellheim løftet kvelden ytterligere med sør-samisk joik – en sterk og stemningsfull opplevelse som satte rammen for resten av programmet.
Deretter fulgte en høytidelig utdeling av Cordon Bleu, hvor vi æret Chef François Vatel. Vatel står som et symbol på profesjonalitet, ansvar og yrkesstolthet. (se faktaboks for mer informasjon)
Videre ble 25-årsnåler delt ut til medlemmer som gjennom et kvart århundre har bidratt til å styrke foreningen og kokkefaget.
Organisasjon og komitearbeid
NKL Trondheim er bygget på et bredt komiteapparat med ansvar for konkurranse, rekruttering, messe, arrangement, Cordon Bleu og materiellforvaltning.
Gjennom året har komiteene arbeidet aktivt med:
ASKO Trondheims Cup
Young Chef-aktiviteter
Messeutvikling frem mot MENY 2026
Sosiale og faglige møteplasser
Dette arbeidet bæres av frivillig innsats, høy faglig kompetanse og sterk kollegial kultur.
En dag som speiler hvem vi er
Årsmøtet 2026 ble en vellykket og helhetlig dag for NKL Trondheim.
Vi kombinerte:
Formell behandling av årsmelding, regnskap og budsjett
Strategisk retning for videre utvikling
Historisk bevissthet
Faglig fellesskap
Gode måltider
Kollegial raushet
Det er nettopp dette som definerer NKL Trondheim: et sterkt fagmiljø som forvalter tradisjonene, utvikler nye arenaer og løfter neste generasjon kokker.
Takk til alle som bidro – og til alle som deltok.
