Vaffeldagen feires hvert år den 25. mars.
Foto: Sven-Erik Knoff
Det er en dag som hyller en av de mest kjære bakstene vi har her i Norden, og historien bak dagen er faktisk en blanding av kristen tradisjon, språklige misforståelser og et sikkert tegn på vår.
Her er det viktigste du trenger å vite om vaffelens dag:
1. Opprinnelsen: En språklig misforståelse
Tradisjonen startet i Sverige. Den 25. mars er i den kristne kalenderen Marias budskapsdag (dagen da jomfru Maria fikk vite at hun skulle føde Jesus, nøyaktig ni måneder før jul). På gammelsvensk ble denne dagen kalt Vårfrudagen (Vår frues dag).
Over tid, og med litt rask uttale, ble "Vårfrudagen" til "Våffeldagen" på folkemunne. Dermed gikk dagen fra å være en religiøs merkedag til å bli en dag dedikert til vaffelsteking.
2. Vaffelen som et vårtegn
Datoen markerer også overgangen fra vinter til vår. Før i tiden var det gjerne rundt denne tiden at hønene begynte å legge flere egg igjen etter vinterdvalen, og tilgangen på melk ble bedre. Vafler, som krever både egg, melk og smør, ble derfor en naturlig måte å markere at de lysere tidene var på vei.
3. Vaffeltradisjoner i Norge
Selv om dagen er importert fra Sverige, har Norge tatt den til sitt hjerte. Vafler er for mange selve symbolet på norsk "kos".
Hjerteformet: I motsetning til de firkantede belgiske vaflene, foretrekker vi i Norden de tynne, hjerteformede variantene.
Sjømannskirken: Vafler har en helt spesiell plass i Sjømannskirken, hvor de fungerer som et symbol på hjemlengsel og gjestfrihet verden over.
Pølse i vaffel: En kuriositet fra Moss er tradisjonen med å spise pølse i vaffel i stedet for i brød eller lompe – noe som alltid skaper debatt blant vaffel-purister!
4. Typisk tilbehør
Hva man har på vaffelen varierer stort, men de mest klassiske norske valgene er:
Brunost (gjerne med litt smør under)
Rømme og syltetøy (jordbær eller bringebær er favorittene)
Sukker (for de som liker den enkel og sprø)
